Stoisisme betydning
Ordet stoisisme refererer til en filosofisk retning som oppstod i antikkens Hellas. Stoikerne la vekt på selvkontroll, fornuft og aksept av skjebnen. Den norske oversettelsen kan variere, men vanligvis blir det oversatt til stoisk filosofi eller stoisk lære.
Eksempler på bruk
- Stoisisme er en filosofisk retning med røtter i antikkens Hellas.
- Stoisisme fokuserer på å oppnå indre ro og harmoni gjennom selvkontroll.
- Den stoiske lære lærer oss å akseptere det som skjer, uavhengig av ytre omstendigheter.
- En stoisk person prøver å opprettholde et balansert sinn og fornuftig handlingsmønster.
- Stoisismen legger vekt på dyd, visdom og å leve i tråd med naturen.
- Stoikere tror på at lykke oppnås gjennom indre fred og oppmerksomt nærvær.
- Stoisisme utfordrer oss til å ikke la ytre påvirkninger påvirke vårt indre velvære.
- Stoisismen tilbyr verktøy og teknikker for å takle motgang og utfordringer.
- Stoikerne lærer oss å se verdens begivenheter med en rasjonell og filosofisk tilnærming.
- Stoisisme oppmuntrer til selvrefleksjon, selvdisciplin og dydige handlinger.
Synonymer
- Likegyldighet
- Rolig tilbakeholdenhet
- Empatiløshet
- Ufølsomhet
- Avholdenhet
Antonymer
- Utbryter
- Emosjonell
- Impulsiv
- Levende
Etymologi
Ordet stoisisme stammer fra det greske ordet stoicismos, som igjen kommer fra stoicos som betyr person fra Stoa, en filosofisk skole grunnlagt i Athen av Zenon på 300-tallet f.Kr. Stoicisme er en filosofisk retning som vektlegger selvdisciplin, fornuft og likegyldighet overfor ytre påvirkninger for å oppnå indre fred og lykke. Stoicisme handler om å akseptere det som skjer i livet med verdighet og handle etter fornuftens prinsipper.
alltid • venne • sn • sosialisme • imperialisme • chip • verne • flygeleder • vemodig •