Stockholmssyndrom betydning

Ordet stockholmssyndrom betyr å utvikle positive følelser eller sympati for en person som har tatt en annen person som gissel, vanligvis som et resultat av at gisselet identifiserer seg med gjerningspersonen. Dette uttrykket kommer fra en situasjon som fant sted i Stockholm i 1973, der gisler utviklet sympati og til og med følelser av kjærlighet for gisseltakerne etter å ha blitt holdt fanget over en lengre periode.

Eksempler på bruk

  • Stockholmssyndromet er en psykologisk tilstand som kan oppstå når en person utvikler sympati for kidnapperne sine.
  • Det er vanlig at personer som har opplevd stockholmssyndrom har vanskelig for å forstå at de har blitt manipulert.
  • Stockholmssyndrom kan oppstå i ulike former for fangenskap, inkludert i forhold til terrorister.
  • Noen forskere mener at stockholmssyndrom kan være et forsvarsmekanisme for å overleve i ekstreme situasjoner.
  • Psykologer har studert stockholmssyndrom nøye for å bedre forstå hvordan og hvorfor det oppstår.
  • Stockholmssyndrom kan føre til at offeret utvikler en emosjonell tilknytning til kidnapperen, til tross for farene de står overfor.
  • Ofre for stockholmssyndrom kan ha vanskelig for å akseptere at de har blitt manipulert til å føle sympati for kidnapperen.
  • Behandling av personer med stockholmssyndrom kan være utfordrende på grunn av de komplekse psykologiske faktorene involvert.
  • Det er viktig for pårørende og helsepersonell å være oppmerksomme på tegnene på stockholmssyndrom for å kunne tilby riktig støtte og behandling.
  • Stockholmssyndrom er et sjeldent fenomen, men det har blitt studert i flere kjente tilfeller av fangenskap og gisselsituasjoner.

Synonymer

  • lagerholmssyndrom
  • kaprer-syndrom
  • offer-forbundet-syndrom
  • geisel-syndrom

Antonymer

  • Offermentalitet
  • Fangekjærlighet
  • Fattigboksmentalitet
  • Tilpasningsnevrose
  • Låst forhold

Etymologi

Stockholmssyndromet er en psykologisk tilstand som oppstår når en person som er blitt holdt som gissel, utvikler positive følelser eller sympati mot kidnapperen eller gjerningsmannen. Uttrykket kommer fra en hendelse i Stockholm i 1973 hvor gisler utviklet empati og sympati for gjerningsmennene som holdt dem fanget i en bank i flere dager. Begrepet brukes nå generelt for å beskrive situasjoner der en person utvikler affeksjon for en person som har gjort dem urett.

avhopperov-ov-konvoiubetingetistedenforepokeluremusvederlag