Statsmakt betydning

Ordet statsmakt refererer til den høyeste myndigheten eller autoriteten som utøves av staten. Det kan også beskrive den kollektive makten som staten har til å påvirke og styre samfunnet og dets borgere. Statsmakten omfatter blant annet lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter.

Eksempler på bruk

Statsmakt er en sentral enhet i et lands politiske system.
Regjeringen utøver statsmakten på vegne av folket.
Stortinget har sin egen rolle i forhold til statsmakten.
Statsmakten er delt mellom de ulike delene av offentlig sektor.
Domstolene er en viktig del av den tredelte statsmakten.
Statsmakten sikrer at lover og regler blir fulgt i samfunnet.
Borgerne har rettigheter og plikter i forhold til statens statsmakt.
Statsmakten er fundamentet for et velfungerende demokrati.
Separasjon av makter er avgjørende for å sikre en balansert statsmakt.
Statsmakten skal ivareta alles interesser uavhengig av bakgrunn og posisjon.

Synonymer

Regjering
Myndighet
Makthaver
Styresmakt

Antonymer

Individuell makt
Folkelig makt
Befolkningens makt

Etymologi

Ordet statsmakt består av to deler: stat og makt. Stat kommer fra gammelnorsk statr eller stata, som betyr fast, stødig, fastsatt. Makt kommer fra norrønt makt eller mátt, som betyr kraft, evne, myndighet. Dermed kan man si at statsmakt betyr den fastsatte kraften eller myndigheten til en stat, altså den autoritative og lovlige makten som en stat har over sitt eget område og innbyggere.

manipulere • humanetiker • papillom • autokorrektur • stillongs • faktura • galehus • stillingskrig • limburger • lykkerus •