Resonans betydning

Ordet resonans på norsk refererer til en tilstand av vibrasjon eller forsterkning av en lyd, tanke eller følelse i et miljø. Det brukes også innen fysikk og akustikk for å beskrive resonant frekvens eller resonant vibrasjon.

Eksempler på bruk

  • Resonansfenomenet oppstår når en gjenstand vibrerer i takt med en annen gjenstand og skaper en kraftig resonans.
  • Det kan være utfordrende å kontrollere resonansen i et musikkinstrument for å oppnå riktig lyd.
  • Lyden av resonansene fra kirkeklokkene kunne høres tydelig over hele byen.
  • I akustisk musikk brukes ofte resonans for å forsterke eller endre lyden på instrumenter.
  • Resonansen i stemmen hennes ga en ekstra dybde til sangen hun fremførte.
  • Elektroniske kretser kan også oppleve resonans og forårsake uønskede effekter hvis det ikke er kontrollert riktig.
  • Å finne den riktige resonansen med publikum kan være nøkkelen til en vellykket presentasjon.
  • Ved å justere resonansfrekvensen i motoren kan man oppnå bedre drivstoffeffektivitet.
  • Når man plasserer glass på en pianostreng, kan man skape spennende resonanstoner.
  • Resonansen mellom de to stemmene skapte en magisk harmoni i sangen.

Synonymer

  • Gjennklang
  • Klangbunn
  • Overtoner
  • Respons
  • Ekkoklang

Antonymer

  • Demping
  • Støy
  • Ulikefrekvenser

Etymologi

Ordet resonans stammer fra latin og betyr å lyde igjen eller å gjenta lyd. I fysikk refererer resonans til en tilstand der et system mottar en vibrasjon eller bølge med samme frekvens som dens naturlige frekvens, som resulterer i forsterkning eller forbedret respons. I dagligtale brukes begrepet resonans også metaforisk for å beskrive en klangbunn av støtte eller tilknytning til noe.

stakekonvoireferansematchluremuspropagandahvorforrealismemenneskeerotisk