Preteritum betydning

Ordet preteritum på norsk refererer til fortid i grammatisk sammenheng. Det brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som har skjedd i fortiden. I norsk grammatikk brukes preteritum for å uttrykke handlinger som har skjedd og er avsluttet i fortiden.

Eksempler på bruk

• Preteritum brukes til å beskrive handlinger som fant sted i fortiden.
• I norsk språk er det to former for preteritum: svake verb og sterke verb.
• Hun fortalte en historie i preteritum.
• Det er viktig å kjenne til reglene for preteritum når man skriver på norsk.
• Preteritum kan også brukes for å uttrykke høflighet i visse sammenhenger.
• Man kan øve på å bøye verb i preteritum for å bli bedre i språket.
• Har du lært deg reglene for preteritum i norsk grammatikk?
• I gamle dager ble preteritum ofte brukt i litterære verker.
• Preteritum er en viktig del av grammatikken i mange språk.
• Jeg liker å lese tekster skrevet i preteritum.

Synonymer

• Fortid
• Imperfektum
• Førnutid
• Historisk presens
• Forbiførtid

Antonymer

• Nåtid
• Presens
• Imperfektum
• Fortsettende tid

Etymologi

Ordet preteritum har sitt opphav fra latin praeteritum, som betyr forbi eller gått forbi. På norsk refererer preteritum til en verbalform som brukes for å uttrykke en handling som fant sted i fortiden og er fullført. Denne verbalformen brukes i fortidsfortelling eller når man beskriver hendelser som allerede har skjedd.

drink • sliter • tittel • ad hoc • ampersand • syvsover • crescendo • giftekniv • kro • stresskoffert •