Pingle betydning

Ordet pingle brukes vanligvis til å beskrive noen som er svak eller feig. Det kan også bety noen som mangler styrke eller mot. Det brukes ofte i en nedsettende sammenheng for å beskrive noen som ikke tør å stå opp for seg selv.

Eksempler på bruk

• Ikke vær en pingle når det gjelder å ta sjanser i livet.
• Han ble kalt en pingle fordi han ikke turte å stå opp for seg selv.
• Det er viktig å ikke la seg påvirke av andres mening og ikke være en pingle.
• En ekte venn støtter deg og får deg til å føle deg trygg, ikke kaller deg en pingle.
• Det er ingen skam å være redd, det gjør deg ikke til en pingle.
• Pingle eller ikke, vi må alle ta ansvar for våre handlinger.
• Han nekter å klatre opp i treet fordi han er en liten pingle.
• Å kalle noen en pingle er en upassende måte å oppføre seg på.
• Det er viktig å ikke la frykt definere deg som en pingle.
• Det er bedre å være en modig kriger enn en fryktsom pingle.

Synonymer

• Nøling
• Feiging
• Svimling
• Luskepisk
• Pyse

Antonymer

• Kraftplugg
• Tøffing
• Mannsperson
• Helt

Etymologi

Ordet pingle stammer fra det tyske ordet Peng, som betyr en liten, svak person. På norsk brukes ordet pingle ofte som en nedsettende betegnelse for en svak eller feig person. Det kan også referere til noen som mangler selvtillit eller styrke.

fugu • baun • hug • tavern • pitche • alter • diagnostisere • drink • overraske •