Konjugat betydning

Ordet konjugat på norsk brukes vanligvis i grammatikk for å referere til bøyningen av verb. Når et verb blir konjugert, endres verbets form i forhold til subjektet og tidspunktet det henviser til. Konjugering innebærer endringer i verbets form, for eksempel i presens, preteritum, imperativ, osv. Håper dette hjelper!

Eksempler på bruk

• Det er viktig å forstå hvordan verbene konjugeres.
• Hun studerer konjugasjon av uregelmessige verb.
• Konjugatet av verbet viser tid, person og tall.
• Jeg lærer meg konjugasjonstabellen utenat.
• Vi må øve på konjugasjonene for å bli bedre.
• Konjugatene endres avhengig av subjektet.
• Konjugatet av dette verbet er vanskelig å bøye riktig.
• Kan du hjelpe meg med å konjugere denne setningen?
• Nøyaktighet er viktig når du konjugerer verb.
• De diskuterte ulike konjugasjonsformer i språkkurset.

Synonymer

• Bøyningsform
• Infleksjonsform
• Konjugert verb
• Grammatisk form

Antonymer

• Motsetning
• Antonym
• Ombytte

Etymologi

Ordet konjugat har sitt opphav fra det latinske ordet conjugatus, som betyr i forbindelse med å forbinde eller koble sammen. I moderne norsk brukes ordet konjugat spesielt innenfor matematikk og kjemi, der det refererer til en substans som er dannet ved å kople sammen to molekyler eller partikler. Ordet kan også brukes i grammatikk, for eksempel innenfor bøying av verb, der formene av et verb endres i samsvar med grammatiske regler.

solidaritet • spy • opplaste • kredit • frempek • sveitsergarde • lag • glossy • sykofant • apsom •