Klake betydning

Ordet klake kan ha forskjellige betydninger på norsk avhengig av sammenhengen det blir brukt i. Vanligvis refererer ordet til lyden av harde gjenstander som treffer hverandre, for eksempel når man slår sammen to steiner. Det kan også brukes for å beskrive lyden av harde skritt på et gulv. Klake kan også brukes som et verb for å beskrive handlingen å slå eller slenge noe ned med en høy lyd. Håper dette hjelper!

Eksempler på bruk

  • Klaken er et populært fiskevann i nærheten.
  • Det bruste og klak på taket da regnet startet.
  • Hun klakk i vei med høye hæler på fortauet.
  • Klakene på skiene hans lagde en rytmisk lyd i løypa.
  • Barnet lo og klakket i hendene av glede.
  • Lyden av klak fra bølgene mot bryggen var beroligende.
  • Selgeren brukte klakene på de gamle skinnstøvlene som et salgsargument.
  • Klakene på den gamle klokken kunne høres tydelig på stille kvelder.
  • Kjøkkenet var fylt med lyden av klak fra bestemorens strikkepinner.
  • Hun tok av seg skoene og klakket med tærne på det kalde gulvet.

Synonymer

  • Tråkke
  • Trakke
  • Trampe
  • Traffe
  • Knuse

Antonymer

  • Falle
  • Glippe
  • Vike
  • Unngå
  • Bøyge

Etymologi

Ordet klake på norsk har en interessant etymologisk opprinnelse. Det stammer fra det norrøne ordet klaki, som betyr en treakk, en klump eller en knute. Ordet ble senere tilpasset til dagens norske språk og brukes nå vanligvis for å beskrive en klumpete eller uelegant bevegelse eller oppførsel. Klake kan også referere til et klumpete eller ujevnt terreng. Så når noen sier at noen klaker rundt, betyr det at de beveger seg klumpete eller uten finesse.

jumbo • ekstremitet • tindre • stillingskrig • drink • tredjeperson • ganger • hetero- • pointillisme • a-menneske •