Kjeft betydning

Ordet kjeft på norsk kan bety munnen til en person, men det brukes ofte i dagligtale for å beskrive en streng eller skarp tone når man snakker til noen, for eksempel Jeg fikk kjeft av sjefen i dag. Ordet kan også brukes for å beskrive at noen snakker mye eller bråkete, for eksempel Han holdt kjeft hele veien.

Eksempler på bruk

• Hun ga meg kjeft for å komme for sent.
• Jeg fikk kjeft av sjefen for feilen jeg gjorde.
• Han fikk kjeft av foreldrene sine for å ikke gjøre leksene.
• Læreren ga elevene kjeft for bråk i klasserommet.
• Han liker ikke å få kjeft av kona si.
• Jeg tror jeg får kjeft av naboen for å spille musikken for høyt.
• Han unngår alltid å få kjeft ved å gjøre det han blir bedt om.
• Jeg fikk kjeft av legen for å ikke ta vare på helsen min.
• Kollegaen min fikk kjeft av sjefen for å ikke møte opp til møtet.
• Kom helt alltid hjem til kjeft av foreldrene mine for å ikke vaske opp.

Synonymer

• Munn
• Gap
• Snakk
• Skjelle ut
• Besvær
• Snakke høyt

Antonymer

• Snakke
• Rop
• Tale
• Si

Etymologi

Ordet kjeft på norsk har opprinnelse fra gammelnorsk keftr, som betyr kjeve eller munn. I dag brukes ordet kjeft i norsk språk for å beskrive munnen eller snuten på dyr, samt i overført betydning for å beskrive en kritisk eller sint tale. Ordet kan også brukes for å beskrive en munnfull eller en skjenn fra noen.

flopp • assistent • vibb • kombinat • kombinat • system • stockholmssyndrom • levemann • modus •