Karisma betydning
Ordet karisma på norsk refererer til en spesiell og tiltrekkende egenskap eller evne som en person har, som gjør at andre blir fascinert eller påvirket av dem på en positiv måte. Karisma handler ofte om utstråling, sjarm og en magnetisk personlighet som tiltrekker seg oppmerksomhet og beundring fra andre.
Eksempler på bruk
- Kvinnen hadde en unik karisma som trollbandt alle rundt seg.
- Han utstrålte en magnetisk karisma som gjorde ham populær.
- Skuespilleren hadde en naturlig karisma som fikk publikum til å juble.
- Lederen fikk følgerne sine til å tro på visjonen sin med sin ubestridelige karisma.
- Det er noe med hennes karisma som gjør henne uimotståelig for mange.
- Professor Smith hadde en intellektuell karisma som inspirerte studentene sine.
- Den politiske lederen hadde en autoritær karisma som skremte motstanderne sine.
- Artisten hadde en scenisk karisma som fikk publikum til å synge med.
- Hun hadde en unik karisma som gjorde henne til en ettertraktet influenser på sosiale medier.
- Det er fint å se hvordan karisma kan påvirke andre på en positiv måte.
Synonymer
- tillit
- utstråling
- magnetisme
- sjarm
- sjarmerende personlighet
Antonymer
- Trekkraft
- Ukjent
- Usynlig
- Vanlig
- Alminnelig
Etymologi
Ordet karisma stammer fra gresk kharisma, som betyr gave eller guds gave. I moderne norsk brukes begrepet karisma for å beskrive en særegen og tiltrekkende personlighetstrekk som gir en enestående evne til å påvirke og engasjere andre. Karismatiske individer har ofte en magnetisk tilstedeværelse og evnen til å inspirere og motivere andre.
venne • samtlige • sosialisme • avbud • nazist • belegg • sats • undik • ov- • avhopper •