Forstand betydning
Ordet forstand på norsk refererer til evnen til logisk tenkning, fornuft og forståelse. Det kan beskrive en persons intellektuelle evner og dømmekraft. Ordet kan også brukes for å referere til fornuften eller logikken bak en handling eller avgjørelse.
Eksempler på bruk
- Det er viktig å bruke forstanden når man tar viktige beslutninger.
- Hun handlet med forstand og unngikk å gjøre feil.
- Forstand er en av de viktigste egenskapene hos en god leder.
- Det er lurt å kombinere følelser med forstand når man løser problemer.
- Forstand kan være en verdifull ressurs i møte med utfordringer.
- Mangelen på forstand kan føre til uheldige konsekvenser.
- Å bruke forstanden sin kan bidra til å finne gode løsninger på vanskelige situasjoner.
- Forstand handler om å tenke logisk og rasjonelt.
- Det kreves modig forstand å utfordre etablerte sannheter og normer.
- En god kombinasjon av erfaring og forstand kan gi suksess.
Synonymer
- Intellekt
- Sans
- Rasjonale
- Forstand
- Klarsyn
- Fornuft
Antonymer
- Dumhet
- Uvitenhet
- Intuisjon
- Følelse
Etymologi
Ordet forstand stammer fra norrønt fórn som betyr tanke eller sansning, og gammelhøytysk verstant som også betyr forstand eller fornuft. På norsk refererer forstand til evnen til å tenke og resonnere på en fornuftig måte, og kan også brukes om kunnskap og innsikt. Ordet brukes ofte i sammenhenger hvor man prater om intelligens og klokskap.
milliard • normativ • flagge • baldyre • inspo • futon • syvsover • resonnere • pilar • selvforakt •