Flink betydning

Ordet flink på norsk kan bety dyktig, flittig eller flink. Det kan beskrive noen som er flink til å gjøre noe eller som er flink på skolen eller på jobb. Det kan også brukes for å beskrive noen som er flink til å hjelpe andre eller som er flink til å lære nye ting. Så man kan si at å være flink er positivt og betyr at man er flittig og flink til å utføre oppgaver eller aktiviteter.

Eksempler på bruk

  • Han er veldig flink til å spille gitar.
  • Hun er en flink student og får alltid gode karakterer.
  • Barna mine er flinke til å hjelpe til hjemme.
  • Læreren vår er veldig flink til å forklare ting på en enkel måte.
  • Jeg synes du er veldig flink til å organisere arrangementer.
  • Det er viktig å være flink til å lytte til andre mennesker.
  • Har du noen gang vært på en konsert med en flink sanger?
  • Det er imponerende hvor flink hun er til å tegne.
  • Vi trenger flere flinke frivillige til å hjelpe til på arrangementet.
  • Er du flink til å løse matematiske oppgaver raskt?

Synonymer

  • dyktig
  • talentfull
  • kompetent
  • faglært
  • ferdig

Antonymer

  • dårlig
  • umoden
  • uflink
  • lite talentfull
  • amatør

Etymologi

Ordet flink på norsk har opprinnelse fra det gammelnorske ordet flenk, som betyr ivrig, hurtig eller flink. Etymologisk sett stammer ordet fra norrønt flengr, som betyr sterk, kraftig eller dyktig. På norsk brukes ordet flink i dag ofte for å beskrive noen som er dyktig, flittig eller flink til å gjøre noe spesifikt.

gjerneklagesangperiodesnartovervinneteoridetaljistnubbenskrollemonoteistisk