Fisefin betydning

Ordet fisefin på norsk betyr å være kresen eller overfladisk når det gjelder mat, klær eller andre ting. Det brukes ofte i en litt negativ betydning for å beskrive noen som er veldig kritisk eller nøye med små detaljer.

Eksempler på bruk

• Hun er alltid så fisefin med maten sin.
• Det er ingen grunn til å være så fisefin med klærne dine.
• Jeg liker ikke folk som er så fisefin med språket sitt.
• Han er veldig fisefin når det gjelder renslighet.
• Det er lite rom for å være fisefin med detaljene i dette prosjektet.
• Hun oppfører seg alltid så fisefint foran gjestene.
• Jeg synes det er irriterende når folk er så fisefine med smaken sin.
• La oss ikke være så fisefine med valget av restaurant denne gangen.
• Det er helt unødvendig å være så fisefin med hvordan bordet er dekket.
• Vi bør ikke være fisefine med hvem vi inkluderer i vennegjengen.

Synonymer

• kresen
• pirkete
• nøyeregnede

Antonymer

• Enkel
• Uformell
• Avslappet
• Upretensiøs

Etymologi

Ordet fisefin er sammensatt av to deler: fise og fin. Fise kan komme fra gammelnorsk fisa som betyr å blåse, eller fra tysk fis som betyr å pruste eller peste. Fin kommer fra middelalderlatin finis som betyr slutt eller grense. Dermed kan fisefin tolkes som å være opptatt av små, unødvendige detaljer eller være overfladisk og kresen i sin oppførsel. Ordet brukes vanligvis som en nedsettende beskrivelse av noen som er altfor opptatt av detaljer eller som er snobbete og pretensiøs.

topartisystem • meis • rede • maktmonopol • selvforakt • entente • monoteisme • uavhengighetskrig • nedskrive • milliard •