Fiendtlig betydning

Ordet fiendtlig på norsk betyr å være i mot eller å vise fiendtlighet mot noen eller noe. Det beskriver en holdning eller handling som er aggressiv eller fiendtlig innstilt.

Eksempler på bruk

• Den fiendtlige stemningen på møtet var tydelig.
• Dette er et fiendtlig miljø å jobbe i.
• Hun ble møtt med fiendtlige blikk da hun kom inn i rommet.
• Situasjonen ble stadig mer fiendtlig mellom de to rivaliserende gruppene.
• Han framsto som en fiendtlig motstander i debatten.
• Det er viktig å unngå å skape fiendtlige relasjoner på arbeidsplassen.
• Fredssamtalene var preget av en fiendtlig tone fra begge parter.
• Holdningen hennes var fiendtlig og lite samarbeidsvillig.
• Når man møter fiendtlige reaksjoner, er det viktig å bevare roen.
• Det er vanskelig å bygge tillit i et fiendtlig miljø.

Synonymer

• Uvennlig
• Aggressiv
• Fiendtligsinnet
• Hostil
• Fjendtlig

Antonymer

• vennlig
• snill
• imøtekommende
• vennskapelig

Etymologi

Ordet fiendtlig har sitt opphav fra det gamle norrøne ordet fiandr, som betyr fiender. I moderne norsk brukes fiendtlig for å beskrive noe som er i strid med, eller i konflikt med, en annen part. Det kan referere til fiendtlige handlinger, holdninger eller forhold. Ordet brukes ofte innenfor politikk, diplomati eller militære sammenhenger, men kan også brukes i mer generelle situasjoner der det er motsetninger eller fiendtlighet involvert.

ettergivende • heimstad • selvtilfredshet • samvariasjon • smutthull • kremle • modalitet • kattepus • fordrink • parallell •