Epoke betydning
Ordet epoke på norsk refererer vanligvis til en bestemt tidsperiode eller æra preget av spesielle hendelser, kulturelle endringer eller historiske trender. Det kan også brukes for å beskrive en spesifikk tidsalder eller et avsnitt i historien som skiller seg ut på grunn av visse egenskaper.
Eksempler på bruk
- Vi lever i en ny epoke av teknologisk fremskritt.
- Renessansen var en viktig epoke i kunsthistorien.
- Middelalderen var en brutal epoke preget av krig og uro.
- Det moderne demokratiet ble etablert i den greske epoken.
- Epokens store oppdagelsesreiser endret verdenshistorien.
- Romantikken var en epoke kjent for følelsesladet kunst og litteratur.
- Viktoriatiden var en epoke av storhet og strenge sosiale normer.
- Den industrielle revolusjonen markerer starten på en ny epoke i menneskehetens historie.
- Barokken var en epoke preget av overdådige kunstuttrykk og pompøs musikk.
- Epoken etter andre verdenskrig ble dominert av kald krig og politisk uro.
Synonymer
- tidsalder
- periode
- æra
- tidsperiode
- epoke
Antonymer
- tidsalder – nåtid
- æra – samtid
- periode – framtiden
- epoke – fortid
- tidsepoke – nåtid
Etymologi
Ordet epoke stammer fra det greske ordet epokhē, som betyr tid. På norsk brukes begrepet epoke ofte for å beskrive en bestemt historisk periode, gjerne kjennetegnet av spesielle trekk, hendelser eller kulturelle endringer. Ordet brukes også bredere for å beskrive en markant fase eller periode innenfor ulike områder, som for eksempel kunst, litteratur eller musikk.
epoke • milliard • svigerforelder • stake • moderat • klimatolog • solidaritet • aksjekurs • pult • appell •