Engel betydning

Ordet engel på norsk betyr en himmelsk skapning som ofte blir assosiert med å beskytte og veilede mennesker. Engler blir ofte beskrevet som vakre og rene vesener med vinger. Ordet engel kan også brukes metaforisk for å beskrive noen som er snill, omsorgsfull og hjelpsom.

Eksempler på bruk

• Engelen svevde elegant over himmelen.
• Hun følte seg beskyttet av en usynlig engel.
• Vakre engler voktet over barna mens de sov.
• Engelen ga ham styrke og mot i vanskelige tider.
• I eventyrene var englene alltid til stede.
• Engelen bar budskapet fra himmelen til jorden.
• Englene sang vakkert i kor under julehøytiden.
• Hun hadde et smykke med en liten engel som hun alltid bar med seg.
• Engelen viste seg i drømmene hennes som et tegn på håp.
• Engler blir ofte beskrevet som vakre og uskyldige vesener.

Synonymer

• Engel
• Skapning
• Himmelsk vesen
• Overjordisk ånd
• Fluesverm

Antonymer

• djevel
• satan
• helvetesvesen
• ondskapens tjener

Etymologi

Ordet engel kommer fra det gammelnorske ordet engill, som igjen kan spores tilbake til det gammelengelske ordet ēngel. Dette ordet har opprinnelse i det latinske ordet angelus, som betyr sendebud eller budbringer. I den kristne tradisjonen refererer begrepet engel til åndelige skapninger som betraktes som Guds budbringere og beskyttere. Ordet engel brukes også i dagligtale for å beskrive noen som oppfattes som vennlig, hjelpsom og god.

diger • sosialisme • majoritet • istedenfor • ydmyk • milliard • pupp • keeg • ad hoc • bety •