Dum betydning

Ordet dum på norsk brukes for å beskrive noen eller noe som er lite intelligent, treg i oppfatningen eller mangler kunnskap. Det kan også referere til noe som er teit eller en dårlig beslutning.

Eksempler på bruk

• Han gjorde en dum feil på prøven.
• Hun følte seg dum etter det klønete trikset.
• Barnet mitt er ikke dum, bare litt distré.
• Jeg angret på den dumme kommentaren jeg sa.
• Dette var en dum beslutning å ta i ettertid.
• Det var dumt av meg å glemme nøklene hjemme.
• Det føles dumt å innrømme, men du hadde rett.
• Jeg følte meg dum da jeg ikke forstod oppgaven.
• Det var dumt av han å late som ingenting.
• Jeg synes det er dumt at vi krangler om småting.

Synonymer

• teit
• tåpelig
• nonsens
• dårlig
• uansvarlig

Antonymer

• Smart
• Klok
• Intelligent
• Klok
• Forstandig

Etymologi

Ordet dum kommer fra det norrøne ordet dumbr, som betyr stum eller taus. Opprinnelig ble ordet brukt for å beskrive noen som var stum på grunn av åndsløshet eller manglende intelligens. Etterhvert har betydningen utviklet seg til å beskrive noen som er uvitende, dum eller tankeløs.

undik • syndrom • kavring • zeppeliner • abbedisse • titteskapsteater • seks • teknikk • verne •