Blusse betydning

Ordet blusse på norsk betyr å flamme opp, vanligvis brukt om ild eller en flamme som øker i størrelse eller intensitet. Det kan også brukes mer figurativt om følelser eller konflikter som eskalerer eller blir mer intense.

Eksempler på bruk

  • Lysene begynte å blusse i kveldsmørket.
  • Han kjente varmen fra bålet blusse opp.
  • Flammene begynte å blusse i peisen.
  • Hun så rødmen blusse opp i kinnene hans.
  • Stormen fikk bølgene til å blusse opp.
  • Hjertet mitt begynte å blusse av glede.
  • Den gamle konflikten begynte å blusse opp igjen.
  • Et håp begynte å blusse i mørket.
  • Det lille lyset begynte å blusse i det fjerne.
  • Redselen begynte å blusse opp i henne.

Synonymer

  • flammes
  • lyse opp
  • antenne
  • tenne
  • opplive

Antonymer

  • Slukke
  • Slokke
  • Dempe

Etymologi

Ordet blusse stammer opprinnelig fra det gammelnorske ordet blussa, som betyr å flamme opp eller lyse opp. Dette ordet er relatert til ordet bluss, som refererer til en flammende eller lyseende bevegelse. På norsk brukes ordet blusse ofte i sammenhenger som beskriver bevegelser eller handlinger som øker i intensitet eller heftighet, lignende en flamme som flammer opp.

droppe • tamarin • spove • gesicht • nam-nam • overledning • normativ • nepper • balsamine • kirketid •