Bisp betydning
Ordet bisp i norsk refererer til en biskop, som er en høy rangert geistlig leder innenfor den katolske og enkelte protestantiske kirkesamfunn. En biskop har ansvar for tilsyn, ledelse og åndelig veiledning av prester og menigheter i et spesifikt geografisk område.
Eksempler på bruk
- Bispen deltok i den hellige seremonien i kirken.
- Det er tre bisper som skal samles til en konferanse i morgen.
- Bispen velsignet de troende under gudstjenesten.
- En travel dag for bispen med mange møter og arrangementer.
- Bispen er kjent for sin visdom og godhet.
- I middelalderen hadde bispens ord stor autoritet.
- Bispen gjorde en viktig reise for å besøke menighetene sine.
- Det ble holdt en markering for bispens jubileum som geistlig leder.
- Bispen ledet en bønn for fred under den vanskelige tiden.
- En høytidelig seremoni for å innsette den nye bispen i embetet.
Synonymer
- Biskop
- Prelat
- Kirkefyrste
Antonymer
- Prest
- Kirkens leder
- Kleriker
- Kirkens embetsmann
Etymologi
Ordet bisp kommer fra det gammelnorske ordet biskup, som igjen stammer fra det latinske ordet episcopus. Betegnelsen refererer til en høyverdig geistlig leder i den kristne kirken, også kjent som en biskop. Termen har blitt brukt i Norge i århundrer for å beskrive en spesifikk posisjon innenfor kirkens hierarki.
veisperring • biloppstillingsplass • minnes • periode • fordrink • logistisk • kryssermissil • underbygge •