Bikkje betydning

Ordet bikkje på norsk tilsvarer det engelske ordet dog. Det brukes ofte som en uformell eller litt nedsettende term for å beskrive en hund. Det er viktig å merke seg at noen kan oppfatte ordet som litt grovt eller respektløst, så det kan være lurt å være forsiktig med bruken av det.

Eksempler på bruk

• Hun har en stor bikkje som elsker å leke i parken.
• Naboen har adoptert en liten bikkje fra dyrebeskyttelsen.
• Bikkjen min venter tålmodig utenfor butikken mens jeg handler.
• Det var en trist dag da bikkjen deres ble borte.
• Vi elsker å ta bikkjen med på tur i skogen.
• Bikkjen bjeffet ivrig da gjestene kom på besøk.
• Han tok med seg bikkjen på stranden for å bade.
• Bikkjer kan være fantastiske følgesvenner for mennesker.
• Bikkjen deres har lært seg mange triks etter treningen.
• I Norge er det mange som har bikkje som kjæledyr.

Synonymer

• hund
• vovse
• familiehund
• kjæledyr
• firbeint venn

Antonymer

• Hund
• Vovv
• Firbent venn

Etymologi

Ordet bikkje på norsk refererer til et lite, domestisert dyre, spesifikt en hund. Etymologisk sett stammer ordet fra det gammelnorske ordet bikkja, som igjen kommer fra norrøne bikkjuna. Ordet kan også ha forbindelser til det gammelengelske ordet bicce og det gamle høytyyske ordet biccho, begge som refererer til hunder. Derfor kan vi si at bikkje har en lang historie som betegnelse for en hund på norsk språk.

appell • siffer • keeg • pitche • flygeleder • svaberg • match • standssamfunn • butikk •