Bevis betydning
Ordet bevis betyr et overbevisende faktum eller dokumentasjon som støtter opp om en påstand eller påstand. Et bevis brukes for å bekrefte sannheten eller gyldigheten til noe.
Eksempler på bruk
- Det mangler bevis i saken.
- Politiet samler bevis for å løse saken.
- Bevisene peker i retning av den mistenkte.
- Det er viktig å bevare bevisene intakte.
- Hun presenterte overbevisende bevis for sitt synspunkt.
- Bevisbyrden ligger hos anklageren.
- Vi trenger konkrete bevis for å bekrefte hypotesen.
- Dommen ble basert på solide bevis.
- Teorien støttes av sterke bevis.
- Jeg beviser min uskyld med alibi.
Synonymer
- evidens
- dokumentasjon
- belegg
- indikasjon
- argument
- visning
Antonymer
- Nekte
- Fornekte
- Benekte
- Avkrefte
Etymologi
Ordet bevis kommer fra det norrøne ordet bevis, som betyr å bekrefte eller å bevise noe. I moderne norsk brukes ordet bevis hovedsakelig for å referere til noe som bekrefter sannheten eller gyldigheten av en påstand, teori eller hypotese. Et bevis brukes for å underbygge eller dokumentere noe, enten det er i form av fysiske bevis, vitnesbyrd eller annen dokumentasjon. Ordet bevis brukes også i rettslig sammenheng for å referere til materiale eller informasjon som støtter opp en påstand i en rettssak.
hovedstol • kjernebiter • incest • liebhaber • vederlag • ekvivalent • hel • beboer • ripost • vindpust •
