Bevis betydning

Ordet bevis betyr et overbevisende faktum eller dokumentasjon som støtter opp om en påstand eller påstand. Et bevis brukes for å bekrefte sannheten eller gyldigheten til noe.

Eksempler på bruk

  • Det mangler bevis i saken.
  • Politiet samler bevis for å løse saken.
  • Bevisene peker i retning av den mistenkte.
  • Det er viktig å bevare bevisene intakte.
  • Hun presenterte overbevisende bevis for sitt synspunkt.
  • Bevisbyrden ligger hos anklageren.
  • Vi trenger konkrete bevis for å bekrefte hypotesen.
  • Dommen ble basert på solide bevis.
  • Teorien støttes av sterke bevis.
  • Jeg beviser min uskyld med alibi.

Synonymer

  • evidens
  • dokumentasjon
  • belegg
  • indikasjon
  • argument
  • visning

Antonymer

  • Nekte
  • Fornekte
  • Benekte
  • Avkrefte

Etymologi

Ordet bevis kommer fra det norrøne ordet bevis, som betyr å bekrefte eller å bevise noe. I moderne norsk brukes ordet bevis hovedsakelig for å referere til noe som bekrefter sannheten eller gyldigheten av en påstand, teori eller hypotese. Et bevis brukes for å underbygge eller dokumentere noe, enten det er i form av fysiske bevis, vitnesbyrd eller annen dokumentasjon. Ordet bevis brukes også i rettslig sammenheng for å referere til materiale eller informasjon som støtter opp en påstand i en rettssak.

hovedstolkjernebiterincestliebhabervederlagekvivalenthelbeboerripostvindpust